Bekymringsfull nedgang i søkere til lektorutdanningen
Søkertallene til lektorutdanningen i landet går ned 23 prosent. – Med bedre rammer for yrket ville det nok være flere langt flere søkere enn plasser. Både KS og utdanningspolitikerne har en viktig jobb å gjøre, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Samordna opptak har utarbeidet en rapport basert på årets søkertall til høyere utdanning. Den største endringen i søkertallene sammenlignet med fjoråret, er nedgangen i antallet søkere til lærerutdanningene.
Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene enn i 2022. Når det gjelder lektorutdanningen 8-13, er det en endring på -23 prosent siden i fjor.
– Tallene sier noe om interessen for ulike utdanninger. Selv om dette er førstegangssøkertallene, er de dramatiske nok til at dette bør bekymre alle politikere som har ambisjoner for norsk skole, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Nyhuus peker på at kunnskapssamfunnet Norge er helt avhengig av at vi får tilstrekkelig med nyutdannede lærere og lektorer inn i skolen.
– Nedgangen er et kraftig signal både til KS og utdanningspolitikerne om at de ikke har lykkes i å rekruttere og beholde lærere og lektorer i skolen.
Etterlyser bedre rammer for yrkesutøvelsen
Norsk Lektorlag har over tid advart mot at det mangler kvalifiserte lærere og lektorer i den norske skolen. Mye av svaret ligger i at bedre rammer for yrkesutøvelsen må på plass, mener Nyhuus.
– KS må signalisere at de verdsetter kvalifiserte undervisere i skolen, og sørge for at de som jobber i skolen forblir der. Utdanningspolitikerne må sørge for at vi ikke får en skole hvor stadig større del av arbeidsbyrden legges på de som står i klasserommet, samtidig som den faglige autonomien blir satt under press, sier hun videre.