Jobber for å endre lønnssystemet til lektorene
– Vi krever økt kjøpekraft for våre medlemmer i årets mellomoppgjør. Siden lektorene blir nedprioritert flere år på rad gjennom sentrale forhandlinger, vil vi endre lønnssystemet for lektorene, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Publisert
Skrevet av redaksjonen
I et mellomoppgjør er det kun lønn som skal forhandles. Streiken i privat sektor er avblåst, og det er klart for forhandlinger i oppgjørene i offentlig sektor.
Rammen i frontfaget ble 5,2 prosent. Dette resultatet er veiledende for oppgjørene i tariffområdene i offentlig sektor. Forventet prisvekst for 2023 er 4,9 prosent.
Bedre lønn for å rekruttere og beholde
– Lektorene har hatt reallønnsnedgang de siste årene. De må få økt kjøpekraft i år, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Frontfagsmodellen skal gi rom for å ta hensyn til spesifikke utfordringer.
– Hovedtyngden av våre medlemmer er lektorer med tilleggsutdanning. Disse fikk ifølge TBSK-tallene i fjor en datolønnsvekst på 2,1 prosent, den laveste blant gruppene i kapittel 4. Det er i alles interesse å bevare en god fellesskole. Det er på høy tid at KS viser alvor i at de ønsker både å rekruttere og beholde lektorer i skolen, sier hun.
Større lokal pott gir større lokalt handlingsrom
Nyhuus peker på at dagens system med sentral lønnsdannelse som er blitt praktisert i over 20 år, ikke fungerer for Norsk Lektorlags medlemmer.
– Selv om den totale rammen på oppgjørene har ligget rundt frontfaget, har de interne innretningene på oppgjørene gitt best uttelling for de med kortest utdanning, sier Nyhuus.