Kjennelsen i Rikslønnsnemnda: – Svært skuffet, men ikke overrasket
Norsk Lektorlag er skuffet over at Rikslønnsnemnda ikke brukte handlingsrommet til å bøte på en krevende konflikt. - Det er en kortsiktig gevinst om KS lykkes i sitt prosjekt å nedprioritere lærere og lektorene så lenge som kunnskapen gradvis forsvinner ut av skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Resultatet fra nemndsbehandlingen er at flertallet i nemnda ga KS medhold i sine påstander.
– Vi argumenterte for at det var flere såkalte «særlige grunner» til at Rikslønnsnemnda burde bruke sitt handlingsrom til å komme oss i møte.
Norsk Lektorlags medlem i nemnda David Maximilian Graatrud tok selvfølgelig dissens på kjennelsen både når det gjelder lønnsfastsettelsen og virkningstidspunktet
– Et resultat i tråd med flertallet i Rikslønnsnemnda vil ytterligere forsterke mindrelønnsutviklingen for lektorer med lengst utdanning og ansiennitet, sier Graatrud, som også er 2. nestleder i Norsk Lektorlag.
Både Graaterud og Nyhuus er nå bekymret over medlemmenes tillit til KS.
– KS anerkjenner ikke betydningen av fagkompetanse i skolen. Nok en gang ser vi at erfarne lærere og lektorer ikke blir verdsatt i skolen. Alle elever fortjener den samme kvaliteten på undervisningen, uansett hvor de bor i landet.
Dette resultatet er dårlig utgangspunkt for vårens mellomoppgjør, mener Nyhuus.
– Dessverre får vi også signaler fra KS strategikonferanser om at det ligger føringer som ikke bryter med den nedprioriteringen av lektorene vi har sett over tid.
Inkonsekvens fra KS
Norsk Lektorlag mener det er oppsiktsvekkende at KS avviser at det er en kvalifikasjonskrise i skolen, og derfor ikke trenger å prioritere denne gruppens lønn.