– Lektorene må verdsettes, og arbeidstiden må vernes

– Solid reallønnsvekst og tydelig vern av arbeidstidsavtalen er avgjørende for å sikre kvalitet i skolen, rekruttere og beholde kompetente lærere, og styrke samfunnets beredskap, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

Siden Lektorlaget og KS ikke ble enige om arbeidstidsavtalen i fjor, vil den være en del av årets forhandlinger. Det skjer for første gang siden 2014.

Forhandlingene i lønnsoppgjøret starter 10. april.

Arbeidstiden må vernes

Nyhuus understreker at arbeidstiden er avgjørende for god undervisningskvalitet.

– Det viktigste vi gjør i skolen, er å gi elevene god undervisning. Det krever tid til forberedelser, faglig oppfølging og individuell tilpasning. Når arbeidstiden fylles med stadig flere oppgaver som ikke er undervisning, taper elevene, sier hun.

Nyhuus påpeker at stadig større elevgrupper og mer behov for tilpasset opplæring gjør det enda viktigere å verne lærernes arbeidstid.

– KS vil rasere arbeidstidsavtalen i videregående skole. Det vil gå ut over lærernes kjerneoppgaver og elevenes læringsutbytte. En skole i press trenger en sterk arbeidstidsavtale, ikke en svekket avtale, sier Nyhuus.

Lønn er avgjørende for rekruttering

Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at ansatte med høy utdanning i privat sektor over flere år har hatt et klart høyere lønnsnivå enn tilsvarende grupper i offentlig sektor. Etter fjorårets oppgjør økte forskjellene ytterligere:

1. Frontfaget fikk 5,1 prosent lønnsvekst
2. Kommuneansatte fikk 4,6 prosent
3. Undervisningsansatte fikk 4,8 prosent
4. Statsansatte fikk 4,8 prosent

Rammen i mellomoppgjøret 2025 ble anslått til 4,4 prosent.

(Er prosenttallene i lønnsoppgjøret forvirrende? Les forklaringen her.)

– Over tid har høyt utdannede i offentlig sektor sakket akterut. Skal vi beholde og rekruttere kvalifiserte lektorer, må vi ha solid reallønnsvekst, sier Nyhuus.

TBU anslår en prisvekst på 3 prosent i 2026. De kommer med et nytt anslag 11. mars.

Skolen som samfunnsberedskap

Nyhuus reagerer på at KS’ strategidokument som danner grunnlaget for kommunenes prioriteringer i lønnsoppgjøret, løfter frem beredskap, men nesten ikke nevner skolen.

– Skolen forebygger utenforskap, sikrer høy sysselsetting og bygger motstandskraft i demokratiet. Barna og ungdommene i dag skal bære velferdssamfunnet i morgen. Derfor er det viktig at de som sørger for å gi elevene god undervisning prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier hun.

En skole med høy kvalitet er et av de mest langsiktige og effektive virkemidlene kommunene har for å ruste samfunnet for fremtiden.