Økning i frie midler til kommunene må komme skolene til gode
– Vi frykter at forslaget til reviderte nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen ikke er tilstrekkelig for å styrke kommuneøkonomien som allerede rammer skoler hardt, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
I dag ble revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen lagt frem. Kommunene og fylkeskommunene forespeilet mellom 4,2–4,9 milliarder kroner i økte frie inntekter i 2026. Etter justering for økte demografikostnader tilsvarer dette kun 1,3 til 2 milliarder kroner i reell vekst.
– I et budsjett på godt over 500 milliarder, er dette rett og slett ikke godt nok. Vi er skuffet over at regjeringen ikke i større grad anerkjenner de økonomiske utfordringene som mange kommuner og fylkeskommuner står i. Når flere kommuner sliter med å levere lovpålagte tjenester, blir skolene ofte blant de første som rammes, sier Nyhuus.
Skolene kuttes først
En undersøkelse fra Norgesbarometeret tidligere i år viste at skole er det budsjettområdet flest kommuner planlegger å kutte i for 2025.
– Økningen i frie midler må i større grad øremerkes utdanning. Skolene trenger et økonomisk løft for å sikre elevene kvalitet i opplæringen og de ansatte forutsigbare arbeidsvilkår, sier Nyhuus.
Hun viser til at regjeringen i sin egen rekrutteringsstrategi for lærerutdanning og læreryrket 2024–2030 peker på at økonomiske rammer er en viktig årsak til rekrutteringssvikten i sektoren.
– Mange unge velger bort lærerutdanningene, og vi risikerer å miste godt kvalifiserte lærere og lektorer som følge av lokale kutt og nedleggelser. Dette er svært alvorlig for fremtidens skole, sier hun.
– God utdanning er vår viktigste investering for fremtiden. Skal vi lykkes med å få flere inn i arbeidslivet, må flere lykkes i skoleløpet. Det krever kvalifiserte lærere og lektorer i alle klasserom, i hele landet, sier Nyhuus.