PISA-resultatene må føre til bedre rammer — Lektorlaget
PISA-resultatene må føre til bedre rammer
– PISA-tallene må tas på alvor. Skal vi snu utviklingen, må politikerne ta ansvar for bedre rammer for skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
I PISA-resultatene fra 2025 ligger Norge nå under OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk. Det er en betydelig økning i andelen lavtpresterende elever og en betydelig tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i både naturfag, lesing og matematikk de siste ti årene.
– Kvalifiserte lærere i alle klasserom er et av de viktigste tiltakene for god læring og sosial utjevning. Likevel undervises for mange elever av lærere uten fordypning i faget, ofte i klasser som er for store til å kunne gi tett faglig oppfølging, sier Nyhuus.
Hun mener resultatene viser hvor sårbare grunnleggende ferdigheter blir når lesing, skriving, konsentrasjon og faglig fordypning får for liten plass, og digitale verktøy som mobiltelefon og iPad for ofte blir en kilde til forstyrrelser.
Elevers sosioøkonomiske bakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.
Norske elever har lavere selvrapportert innsats på PISA-prøven, såkalt testmotivasjon, enn snittet blant OECD-landene
Norske elever rapporterer om noe høyere grad av skoletilhørighet enn gjennomsnittet av OECD-landene. Det handler om i hvilken grad elevene føler seg trygge og inkluderte.
Etterlyser tydeligere ansvarsfordeling
Hun mener det må bli en tydeligere ansvarsfordeling for skolen i Norge. Stortingspolitikerne må ta større ansvar for rammene som gjør god undervisning mulig.
– Når resultatene faller videre fra et allerede historisk lavt nivå, holder det ikke med nye prosjekter og symbolsaker. Politikken må sikre kvalifiserte lærere, gode læremidler, arbeidsro og klasser som lærerne faktisk har mulighet til å følge opp, sier Nyhuus.
Lektorlaget mener PISA-resultatene må føre til et oppgjør med politisk detaljstyring og skiftende skolepolitikk som ikke tar nok ansvar for rammene rundt undervisningen.
– Skolen har fått store klasser, og for mange elever møter lærere uten nødvendig fordypning i faget. Kravene til lærerutdanningene er svekket, og digitaliseringen har altfor ofte løpt foran de faglige vurderingene. Samtidig har politikerne vært handlingslammet i møte med KI, selv om teknologien har påvirket elevenes læring, vurdering og skolehverdag, sier Nyhuus.
Skolen har fått flere oppgaver
PISA-resultatene står ikke alene. Riksrevisjonen slo i juni fast at det er kritikkverdig at norsk skole ikke har gitt flere elever gode grunnleggende ferdigheter. Fellesskoleutvalget peker på at skolen møter store samfunnsendringer, samtidig som flere oppgaver skyves inn i skolen.
– Da må politikerne sikre rammene for god undervisning, ikke bare detaljstyre mer, sier Nyhuus og legger til:
– Det er ikke elevene som skal bære ansvaret for at systemet svikter. Læring skjer best i et faglig fellesskap som ledes av kvalifiserte lærere, der klasserommet gir rom for konsentrasjon, fordypning og felles arbeid.
