Nå er det ikke bare hjelm og vernesko som gjelder.
Illustrasjonsfoto: iStock
Else Leona McClimans
Advokat og leder av juridisk kontor
Publisert
I juni vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven som skal sikre at det psykososiale arbeidsmiljøet får samme oppmerksomhet som det fysiske arbeidsmiljøet.
Endringene i arbeidsmiljøloven trer i kraft 1. januar 2026. Da får arbeidsgiverne et større ansvar for det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet.
Dessverre innebærer endringen lite nytt.
Allerede i 1977 ble fysiske og psykiske arbeidsmiljøfaktorer likestilt. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser omfatter allerede alle kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet og at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Organisering, arbeidstidsordninger og lønnssystemer skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for fysiske eller psykiske belastninger.
Det er en presisering
Hva er det da som er nytt? Jo, det er en presisering av at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at også de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten skal være «fullt forsvarlige» ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Det presiseres i lovteksten hva dette kan være:
uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
arbeidsmengde og tidspress som innebærer en ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
om arbeidstakeren får tilstrekkelig støtte og hjelp i arbeidet
Det er ingen forbud eller nye plikter i lovendringen fra nyttår. Men lovendringen vil forhåpentligvis innebære en annen type lederfokus på skolenes systematiske arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet, og også et ansvar for å foreslå konkrete tiltak i det forebyggende arbeidet.
Arbeidsgiverne må fremover kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd langt mer samvittighetsfullt og nøyaktig enn hittil. Dette er det langt fra alle som gjør i dag. Akademikerpanelet i 2024 viste at bare 56 prosent av respondentene svarte at arbeidsgiveren deres gjorde dette.
Håpet er at endringen vil gi større oppmerksomhet rundt at også det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig for arbeidstakeres helse, og at dette må inn i virksomhetenes HMS-arbeid på samme måte som de fysiske risikofaktorene.
13 forskrifter om fysiske faktorer, knapt noen om psykologiske
Vernet de siste 50 årene har stort sett handlet om de fysiske og kjemiske risikofaktorene på arbeidsplassene, heller enn de psykososiale og organisatoriske faktorene.
De fysiske arbeidsmiljøfaktorene har en egen bestemmelse om hva som er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Over tid er dette blitt til 13 ulike og omfattende forskrifter om HMS-arbeid med fokus på fysiske arbeidsmiljøbelastninger. Den eneste forskriften som gjelder psykiske helsebelastninger, er pålegget om å risikovurdere arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trusler.
I min «fetter-forskning» fra tillitsvalgtkurs og foredrag fremstår det som om denne forskriften fortsatt er underkommunisert og lite brukt. Her er det altså et potensial for kraftige forbedringer. Å jobbe systematisk over tid med psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan forhåpentligvis bidra til å senke læreres mentale stress.
Ingen «one-size»
De psykososiale arbeidsmiljøfaktorene som lovendringen bruker som eksempler, gjelder alle for læreryrket. Det er imidlertid ikke mulig å lage en fasit for «hva må du tåle» av stress som lærer, en one-size-fitsall-forklaring: Vi har alle ulike tålegrenser. Noen tåler mer enn de kanskje burde, mens andres tålegrense er minimal. Det er derfor de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene må identifiseres og vurderes konkret i den konteksten de oppstår i. Fokus må være på om arbeidstakeren får tilstrekkelig støtte og hjelp i det konkrete arbeidet som oppleves som særlig belastende.
Motstridende krav og forventninger i en travel lærerhverdag skjer stadig når flere elever har ulike og delvis motstridende behov. Arbeid med mennesker innebærer emosjonelle krav. Mange lærere opplever et økende forventningspress til alt de skal rekke i hverdagen. Stadig større krav til individualiserte opplegg og løpende tilbakemeldinger til både elever og foreldre skaper økt tidspress, krav som ofte er langt utenfor rammen av «tilpasset opplæring», og som skjer på bekostning av opplæringen innenfor fellesskapets rammer.
Forventningen om at lærere ansvarliggjøres for elevers psykososiale læringsmiljø, opplever mange som en stor belastning. Lærere vil hjelpe – men får det ikke til. Det er mye annet enn skolemiljø og undervisning som påvirker elevers psykiske helse. Og det er begrenset hvor mye ansvar lærere kan ta for elevers psykiske uhelse.
Eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer
Lektorlagets medlemmer identifiserer store klasser som en av de viktigste psykososiale arbeidsmiljøutfordringene. Store og sammensatte fellesfagklasser er spesielt krevende, både faglig og på grunn av mye støy. I videregående skole gir det å sjonglere mange og ulike faggrupper samtidig et vedvarende mentalt stress.
Deling av fag mellom lærere kan være et gode, men oppleves av mange som unødvendig stressfylt: Det krever langt mer forarbeid, samarbeid og koordinering som det ikke finnes en egen tidsressurs for. Det kan ofte være lettere å ha hele kurset selv.
Mange lærere drømmer om en timeplanlegging som er mer pedagogisk forankret. Slik det er nå mange steder, oppleves en uryddig og skiftende timeplanlegging som et unødvendig psykososialt stress. I dette ligger også mange skolers praksis med ikke å fylle lærerens årsverk helt, slik at noe av årsverket utgjør såkalt undertid. Undertid kan føre til at lærere på kort varsel må ta mye ekstra undervisning. Dette er uforutsigbart, og vanskelig å ta høyde for i egen ukeplanlegging om det kommer brått på.
For lærere på yrkesfaglige retninger eller i voksenopplæringen er skjevdeling av fag krevende fordi arbeidsbelastningen i enkelte perioder blir altfor stor.
Dårlig kommuneøkonomi er stressende ikke bare for kommunedirektøren, det er også stressende for lærere som ikke får vikar eller må lage opplegg for elever selv om de selv er syke.
Keiserens nye klær?
Det gjenstår å se om lovendringen vil gi noen reell endring i hvordan virksomheter forholder seg til at alle arbeidstakere skal ha et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø», eller om endringen ender som «keiserens nye klær».
Årets nyttårsforsett ved de ulike skolene kan være å diskutere på skolen hva et godt psykososialt arbeidsmiljø er, hvilken hjelp og støtte som trengs, og hvordan man sammen kan gjøre arbeidsmiljøet godt for alle. Bare det å få en større oppmerksomhet og en dialog om dette vil innebære at lovendringen har noe for seg.
