Regjeringen glemmer videregående skole

Leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus viser til at det er satt i gang mange endringer i videregående opplæring.

– Det ser ut til at disse omfattende endringene ikke skal finansieres. Da når vi aldri målet om bedre studieforberedte og yrkesforberedte elever, advarer hun.

Mindre elevgrupper må prioriteres i hele skoleløpet

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen et tilskudd på 465 millioner kroner for å få til mer smågruppeundervisning i grunnskolen fra skolestart neste år.

– Det er bra at regjeringen erkjenner betydningen av mindre undervisningsgrupper. Det gir lærerne mer tid til undervisning og faglig oppfølging. Dette må prioriteres tydeligere i hele skoleløpet, på alle trinn, sier Nyhuus.

Regjeringen foreslår også en økning i tilskudd til fysiske lærebøker.

– Det er positivt at det satses mer på trykte lærebøker, men igjen glemmer regjeringen videregående opplæring, sier Nyhuus.

Etterlyser oppfølging av sikker nettleser og videreutdanning

Lektorlaget etterlyser oppfølging av vedtak om sikker nettleser i forbindelse med vurdering og eksamensgjennomføring på grunn av utfordringene med kunstig intelligens.

– Her peker regjeringen tilbake på skoleeierne i stedet for å ta grep. Vi er redd for at det enstemmige vedtaket fra Stortinget ikke følges opp med tilstrekkelige midler.

Regjeringen foreslår 1,965 milliarder til ulike kompetansetiltak rettet mot lærere og andre som jobber i skolen. Det er ingen økning av midler til videreutdanning.

– Igjen får vi et budsjettforslag som ikke tar på alvor at også lærere har behov for videreutdanning. Oppdaterte og kvalifiserte lærere er nøkkelen til gode læringsresultater, sier Nyhuus.

Det er satt av 246,8 millioner kroner til veiledning av nyutdannede lærere.

– Økningen på 21 millioner til veiledning av nyutdannede lærere er velkomment, men denne posten bør styrkes ytterligere for å møte utfordringene nyutdannede møter i skolen.

Følger ikke opp Fellesskoleutvalgets anbefalinger

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 milliarder kroner i 2027. Samtidig anslås handlingsrommet etter demografikostnader til bare 0,5 milliarder kroner, fordi mesteparten av veksten går med til å dekke økte utgifter som følge av befolkningsutviklingen.

– Regjeringen legger til grunn at kommunene skal gjennomføre effektivisering og omstilling i møte med færre barn og unge og flere eldre. Men budsjettet gir ikke svar på hvordan kommuner med fallende elevtall, spredt bosetting og små skoler skal klare denne omstillingen, sier Nyhuus.

Nyhuus viser til at anbefalingene fra Fellesskoleutvalget om utfordringene ved dagens finansieringssystem ikke følges opp. Det tar i liten grad hensyn til utfordringen med at inntektene kan reduseres raskere enn kostnadene når elevtallet faller.