Rikslønnsnemnda: Dette skjer på mandag

– Hovedspørsmålet i denne saken for Lektorlaget er at det sentrale lønnssystemet ikke gir våre medlemmer uttelling, og at de med høyest utdanning og lengst utdanning i skolen ble nedprioritert. Dette skjedde etter mange år med mindrelønnsutvikling og etter en ekstraordinær arbeidsinnsats under pandemien, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

– Vår tariffpolitikk har for lengst tatt inn i seg at det sentrale lønnssystemet ikke fungerer for våre medlemmer, legger hun til.

Det har gått et halvt år siden streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda behandler tvisten på mandag, og det tar en uke før avgjørelsen er klar.

– Dette har tatt lang tid, sier Nyhuus.

Hvorfor tar det lang tid?

Fra arbeidsministeren stopper en streik med tvungen lønnsnemnd til man får en bestemmelse i saken, tar lang tid. Norge har ingen generell lov om tvungen lønnsnemnd. Derfor må Stortinget vedta inngrep i arbeidskonflikter etter prosedyrer for lovvedtak i hver sak.

Arbeidsdepartementet stoppet streiken med tvungen lønnsnemnd 27. september. Formelt heter det at «Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning».

Innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget i saken «Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022» ble lagt frem nesten to måneder senere, 22. november.

– Norsk Lektorlag protesterte til arbeids- og sosialkomiteen på bruken av tvungen lønnsnemnd. Vi mener lærerstreikene ikke oppfylte noen av de internasjonale kriteriene for tvungen lønnsnemnd. Vi reagerte også på at tilrådingen om tvungen lønnsnemnd la så stor vekt på elevenes psykiske helse. Det er ikke undervisningspersonalets oppgave å behandle psykiske lidelser, sier Nyhuus.

29. november ble saken debattert i Stortinget, og saken ble votert over 1. og 6. desember. Loven ble vedtatt 16. desember.

Siden stortingsflertallet stemte for, kunne Rikslønnsnemnda sette dato for sin behandling av tvistene, som ble 13. februar.

– Rikslønnsnemnda er konservative i behandlingen av arbeidstvister. Dette tjener arbeidsgiver. Vi har argumentert i vårt prosesskriv til nemnda blant annet at det er særlige grunner til at nemnda må flytte virkningstidspunktet til tidligere enn da streiken ble stoppet, sier Nyhuus.

Virkningstidspunkt viser til fra når den nye lønnen skal gjelde.

Hva er Rikslønnsnemnda?

Rikslønnsnemnda er en upartisk, objektiv og uavhengig nemd som behandler saker om (frivillig eller tvungen) lønnsnemnd etter at Stortinget har vedtatt en lov om tvungen lønnsnemnd som gjelder for streiken.

Hva gjør Rikslønnsnemnda?

Når Lektorlagets sak behandles i nemnda, skal Rikslønnsnemnda ta stilling til hvilken tariffavtale som skal være gjeldende for våre medlemmer i KS fremover. De skal også ta stilling til fra når avtalen skal gjelde, det vil si virkningstidspunktet.

Saksbehandlingen i Rikslønnsnemnda

Norsk Lektorlag har sendt inn skriftlig innspill til nemnda. Dette er et prosesskriv (tilsvarende skriv som sendes inn i retten) som inneholder en begrunnelse for hva vi har krevd i forhandlingene og hva vi ønsker at nemndas avgjørelse skal bli.

I tillegg til at partene kan komme med skriftlige innlegg før det holdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda, kan nemnda selv innhente nødvendige tilleggsopplysninger. Det vanlige er at de forholder seg til informasjonen partene legger frem.

Enkelte retningslinjer for Rikslønnsnemndas kompetanse og saksbehandling er utformet gjennom nemndas kjennelser og praksis fra Arbeidsretten (https://www.nemndene.no/rikslonnsnemnda/):

• Partenes påstander setter grenser for hvilke spørsmål som kan behandles.
• Prinsipielle spørsmål som partene ikke har diskutert før behandlingen i nemnda, vil som hovedregel ikke bli behandlet.
• Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik, gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet.
• Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.