Skjermbrukutvalget: Lærernes metodefrihet må stå sterkt
Skjermbrukutvalget har levert sin endelige rapport. Utvalget understreket blant annet at lærere må ha frihet til å velge undervisningsmetode og læremidler.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Skjermbrukutvalget overleverte sin rapport til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mandag 11. november, NOU 2024:20 Det digitale (i) livet. Den skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unge påvirkes av skjermbruk og gi innspill til politikk og tiltak.
«Det er mange faktorer som er avgjørende for elevenes læring, og aller viktigst er lærerens rolle. Elevene har ikke mindre behov for lærerstøtte i det digitale klasserommet enn i det analoge, kanskje tvert imot,» skriver utvalget i rapporten.
– Prinsippet om metodefrihet for læreren bør og skal stå sterkt. Lærerne må velge læringsverktøy for å tilpasse opplæringen. Skjermbruken må være tilpasset etter de pedagogiske formålet, og skoleeiere og -ledere må sørge for at lærerne reelt kan velge analoge og digitale læremidler, sa utvalgsleder Robert Steen under lanseringen av rapporten.
– Reell valgfrihet for lærere var et av våre viktigste innspill til utvalget underveis, forteller Olav S. Myklebust, første nestleder i Lektorlaget.
Han satt i utvalgets referansegruppe.
«Det er læreren som kjenner sine elever best, og som er best kvalifisert til å bestemme hvordan undervisningen skal legges opp i sine fag. Derfor er det viktig å støtte lærerne, og gjøre dem i stand til å ta gode profesjonsfaglige valg i sine digitale klasserom. For å ha metodefrihet må lærerne også ha reell frihet til å velge læremidler. I mange skoler er ikke det tilfellet i dag,» skriver utvalget i rapporten.