Skolens voldelige dilemma

Regjeringen ved kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har lagt frem forslag til ny opplæringslov i Stortinget. I forslaget vil Kunnskapsdepartementet lovfeste læreres rett til å gripe inn i voldelige situasjoner på skolene. Dette er mange, også lærere, positive til.

Kanskje er det også på tide med en slik presisering etter at den såkalte krenkeparagrafen, §9A i opplæringsloven, ble innført i 2017? Den førte med seg sterk uro for hva en lærer kan anklages for i møte med blant annet voldelige situasjoner i klasserommet.

Det er ingen som er uenige i at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Spørsmålet har i stedet vært hvem som skal definere hva som ligger i et trygt skolemiljø, og hvem sin skyld det er om eleven ikke trives. Vil endringen som nå foreslås kunne føre til at det i fremtiden gir bedre handlingsrom for lærerne og mindre vold i skolen, eller er dette et blindspor?

En hverdag der flere og flere elever utagerer fysisk

Norske lærere er utdannet til å undervise barn og ungdom i fag på en måte som gir lærelyst, glede, sosial trening og evne til å fungere godt i en gruppe – eller i samfunnet om du vil. Samtidig står lærerne i en stadig mer krevende hverdag der, både mot medelever og personalet som jobber i skolen. Når det kommer til voldelige, og muligens svært farlige situasjoner, er bekymringene betydelig sterke.