Tariffoppgjøret i 2022 var et hovedoppgjør. Da Akademikerne og KS ikke ble enige, ble det streik som ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd 27. september. Partene ble enige i Oslo og i staten.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
I 2022 var lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Da forhandles både lønn og andre bestemmelser i tariffavtalen, for eksempel arbeidstid, permisjoner og andre rettigheter.
6. april: Forhandlingene i KS-området (alle fylker og kommuner unntatt Oslo) starter.
20. april: Forhandlingene starter både i Oslo kommune og i staten.
1. mai: Forhandlingsfrist for de tre tariffområdene.
23. mai: Meklingsfrist for de tre tariffområdene.
24. mai: Enighet i stat.
25. mai: Enighet i Oslo kommune.
3. juni: Svarfrist til Riksmekler om meklingsforslaget i KS.
8. juni: Lektorlaget i konflikt i KS
Resultatet i KS i 2022
Oppgjøret i KS (alle kommuner og fylker unntatt Oslo), førte for lektorer og lærere til en lang streik. Streiken ble avsluttet ved tvingen lønnsnemnd.
Rikslønnsnemnda la hovedtariffavtalen i KS-tariffområde mellom KS og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i Akademikerne kommune til grunn. Virkningstidspunktet for de sentrale tilleggene ble flyttet fra 1. mai 2022 til 27. september 2022.
Den samlede lønnsøkningen for alle med sentral lønnsdannelse ble på 3,84 prosent. Det er mer enn frontfagets ramme som ble 3,7 prosent.
Resultatet av Rikslønnsnemndas kjennelse er oppsummert i denne artikkelen:
Mer enn et døgn etter meklingsfristen i årets oppgjør i offentlig sektor kom Akademikerne til enighet med Oslo kommune.
Rammen i Oslo kommune rammen ble 3,84 prosent. Innretningen på oppgjøret var bedre i Oslo enn i KS for de med høyere utdanning.
Akademikerne krevde også fulle partsrettigheter for våre medlemmer i undervisningssektoren. Man ble enige om en tilslutningsavtale som sørget for at våre medlemmer kunne være part i forhandlinger om arbeidstidsordninger på den enkelte skole.
Resultatet i stat 2022
Akademikerne og staten ble enige 24. mai 2022 nær 18 timer etter at meklingsfristen gikk ut.
Hovedtariffavtalen ble felles med Unio. Den felles avtalen førte til at de to hovedsammenslutningene til sammen representerte om lag 75.000 ansatte, og avtalen ble dermed den største i staten.
Avtalen hadde en økonomisk ramme på 3,84 prosent. Dette innebar at 2,46 prosent skulle fordeles i sin helhet til virksomhetene og være gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai.