Å utdanne mennesker, ikke maskiner
Norsk Lektorlag i samarbeid med fylkeslaget i Oslo inviterte til seminar om kunstig intelligens i skolen og fylte lokalet. – Vi kan ikke la den enkelte kommune ta hånd om utviklingen, sa Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Publisert
Skrevet av redaksjonen
Utviklingen av kunstig intelligens går i et rasende tempo. Det har gjort det krevende for skolene, skoleeiere og nasjonale myndigheter å holde tritt. Chatboten ChatGPT seilte opp som hett diskusjonstema før jul og har holdt temperaturen siden.
Norsk Lektorlag Oslo inviterte 14. februar til uformelt ettermiddagsseminar om bruk av ChatGPT og kunstig intelligens i skolen. Responsen på temaet har vært stor, og Lektorlaget ser på hvordan vi kan følge opp temaet med et webinar.
Venter på regjeringens digitale strategi for skolen
Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus understreket at det må nasjonale føringer til for å sikre riktig, trygg og hensiktsmessig bruk av kunstig intelligens i skolen.
– Vi kan ikke la den enkelte kommune ta hånd om utviklingen, slik de har gjort med utbyggingen av den digitale infrastrukturen i skolene. Den forutsettes å fungere like godt overalt, men mange steder bygges det på en vaklende grunnmur. Da må vi bruke ressursene på å rydde opp og reparere. Slik Kunnskapsdepartementet har beskrevet at man ønsker å gjøre, i det varslede arbeidet med digital infrastruktur, sa hun.
– I arbeidet med generativ KI forventer vi at Kunnskapsdepartementet har hånden på rattet, for å føre utviklingen i den retningen vi mener er nødvendig, poengterte hun.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Sindre Lyse (Ap) høstet applaus da han understreket at skriving er og skal fortsette å være en sentral del av opplæringen. Han tok også opp hvor viktig det er for skolen å ha en solid digital grunnmur.
– Skal skolen kompensere for ulikhetene mellom elevene, må vi ha en digital grunnmur som er solid og legger forutsetningene for til rette for at elevene får like muligheter til å lykkes i opplæringen, sa han.
Lektorlaget har vært tydelige ovenfor Kunnskapsdepartementet om utfordringer med kunstig intelligens i skolen som må adresseres på kort sikt:
Hvordan bør ChatGPT brukes i skolen i dag? Hva med personvern, gratisprinsippet og metodefriheten? Ikke minst, hvordan skal vi vurdere elevenes arbeid, både under opplæring og i eksamenssituasjon?
Man må også se på det større bildet nokså raskt, mener hun. Blant annet hvordan utfordrer den nye teknologien utviklingen av grunnleggende ferdigheter, hvordan ivaretar vi kritisk tenkning i demokratiet, hva med kildeforståelse og opphavsrett.