Lektorlagets medlemmer i offentlig skole omfattes av avtaleverket for KS-området eller Oslo kommune.
Dette skal du tjene som lektor
Lektorlagets medlemmer i offentlig skole omfattes av avtaleverket for KS-området eller Oslo kommune.
Artikkelen er oppdatert 2. mai 2025 med ny garantilønnstabell.
Dette skal du tjene som lektor i KS
Garantilønn fra 1. mai 2025.
Minstelønnen bestemmes ut fra kompetanse og ansiennitet. For å bli plassert i stillingskoden lektor, må du ha minst 300 studiepoeng inkludert mastergrad/hovedfag og PPU eller tilsvarende. For lektor med tilleggsutdanning er det tilsvarende, men kravet er minst 360 studiepoeng.
Kravet om mastergrad er ufravikelig.
Dersom man har mastergrad eller hovedfag, men ikke PPU, blir man plassert i stillingskoden lærer uten godkjent utdanning. Det er viktig å vite at man likevel skal ha lønn som lektor.
All arbeidserfaring, bortsett fratilkallingsvikariater, skal tas med i ansiennitetsberegningen.Merk at dette gjelder for nyansettelseretter27. september 2022.
Tre muligheter for å forhandle høyere lønn lokalt
Når du blir ansatt: Da har du den beste muligheten for det største lønnshoppet. Vår erfaring er at lektorer er for beskjedne i sine forventninger til lønn. Det er viktig å ikke se på garantilønnstabellen som en fasit, men som det den er: en minstelønnstabell.
Noen ganger blir de sentrale parter enige om å avsette en pott til lokale lønnsforhandlinger: Da vil den tillitsvalgte forhandle for alle, og man kan få et lite lønnshopp. Her er det ofte ikke så mye å hente, siden det vanligvis forhandles om en liten del av lønnsmassen.
Etter relevant etter- og videreutdanning, kan man forhandle opp lønnen sin i henhold til Hovedtariffavtalens § 4.2.4.
Dette skal du tjene som lektor i Oslo kommune
Hovedtariffavtalen i Oslo kommune heter Dokument 25.
Når sant skal sies, er det ikke enkelt å finne fram i jungelen av stillingskoder og lønnstabeller, så vi har laget en forenklet tabell:
Merk at Oslo kommune er 2% pensjon allerede trukket fra lønnen i tabellen. Dette er ikke tilfelle i minstelønnstabellen for KS-området.
Du finner hele lønnstabellen til Oslo kommune på denne nettsiden: «Jobb i Oslo kommune» (ekstern lenke).
Merk at lønnstabellen for lektorer (965 Lektor) starter på lønnstrinn 38, og lektor med tilleggsutdanning (966 Lektor+) på lønnstrinn 39.
Slik finner du lønnen din
Det er 290 stillingskoder i Oslo. To av dem er aktuelle for våre medlemmer:
lektor (stillingskode 965 og lønnsramme 93001)
lektor med opprykk (stillingskode 966 og lønnsramme 93101).
I oversikten over lønnsrammer finner vi de aktuelle lønnsrammene i en tabell. Radene viser til hvilket ansiennitetstrinn man er på. Kolonnene viser til eventuelle lokale tillegg man har opparbeidet seg.
Dersom man har 0 års ansiennitet og ingen lokale tillegg, skal man plasseres i lønnstrinn 38 som lektor. Har man 16 års ansiennitet som lektor med opprykk og har to lokale lønnstrinn, er man i lønnstrinn 51.
Oslo kommune har ingen klare retningslinjer for hva som kreves for å være lektor eller lektor med opprykk, men sedvane er at de følger KS’ beskrivelse av kompetansekrav. Det er altså krav om mastergrad og PPU for begge stillingene, med henholdsvis 300 og 360 studiepoeng for å bli lektor eller lektor med opprykk.
Ansiennitetsbestemmelsene: All arbeidserfaring, både privat og offentlig, skal regnes med. Dersom du har hatt en timebasert stilling, må det ha vært mer enn 15 timer per uke. Dersom du er ansatt før 1.1. 2021, gjelder dette også deltidsstillinger. Dersom du er ansatt etter 1.1.2021, skal deltidsstillinger beregnes på samme måte som heltidsstillinger.
Beregning av ansiennitet i Oslo kommune (lenke)
Lokale tillegg i Oslo
Man kan få lokale tillegg på forskjellige måter:
Dersom du påtar deg et ansvar eller en oppgave på skolen, kan rektor gi deg et ekstra lønnstrinn. Dette vil falle bort om oppgaven opphører eller du bytter skole. Lønnstrinnene er knyttet til stillingen.
Realister skal ha ett eller to ekstra lønnstrinn ekstra for 60 eller 120 studiepoeng i realfag.
Doktorgrad kan gi lønnsmessig uttelling. Skolen/ansatt skal da sende en søknad til HR-avdelingen som vurderer ekstra lønnstrinn.
I de lokale lønnsforhandlingene: Hovedtillitsvalgt forhandler på dine vegne ut fra objektive kriterier. Disse kriteriene kan være individuelle eller gruppevise. Disse lokale lønnsforhandlingene med små potter ikke er i tråd med Lektorlagets politikk og krav om kollektive lønnsforhandlinger.
Dette skal du tjene som lektor i staten
Ifølge hovedtariffavtalen § 3 skal akademikere få minimum kr. 527.500 i årslønn når du blir ansatt. Dette er en garanti for et minimumsnivå, og arbeidsgiver står fritt til å gi en høyere lønn. Lektorlaget mener en startlønn for en akademiker bør ligge høyere enn dette. Husk at lønnen din er forhandlingsbar før du signerer en kontrakt.
Minstelønn for utdanningsstillinger (stipendiat og spesialistkandidat) er kr. 550.800.
Har du fått et lønnstilbud som du mener er for lavt, kan du argumentere for en høyere lønn utfra utdannelse, kompetanse og andre etterspurte egenskaper og kvalifikasjoner.
Lektorlaget er medlemsforening i hovedsammenslutningen Akademikerne. Akademikerne og Unio har sin egen hovedtariffavtale i staten, mens LO og YS har en annen hovedtariffavtale. Fellesbestemmelsene, herunder bestemmelser om velferd og pensjon, er like for de to avtalene.
Lønns- og forhandlingssystemet er ulikt for avtalene. Likevel er den totale økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i staten den samme for begge avtalene. Det vil si at de andre hovedsammenslutningene ikke får mer penger enn Akademikerne.
For akademikerforeningene vil all lønnsdannelse skje lokalt gjennom lokale kollektive lønnsforhandlinger.
Dette innebærer følgende:
Det er den lokale arbeidsgiver og de tillitsvalgte som forhandler. Om Lektorlaget ikke har en tillitsvalgt som kan forhandle for deg, kan du ta kontakt med sekretariatet som vil sørge for at du blir ivaretatt.
Størrelsen på den lokale potten blir bestemt under de sentrale forhandlingene mellom hovedsammenslutningene og staten. Lokal arbeidsgiver kan i tillegg legge til egne midler.
Både generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg er tillatt under de lokale lønnsforhandlingene.
Den enkeltes lønnsutvikling blir i større grad avhengig av de kollektive lokale lønnsforhandlingene. Tillitsvalgte må derfor ha større bevissthet rundt dette og sikre at alle medlemmer blir ivaretatt under forhandlingene.
Andre muligheter for lønnsutvikling
Du kan forhandle på særlig grunnlag hvis det har skjedd vesentlige endringer i forholdene som ble lagt til grunn da lønnen din ble fastsatt.
Når det er spesielt vanskelig å rekruttere eller beholde særlig kvalifisert arbeidskraft, eller du har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats.
Arbeidsgiver skal inntil tolv måneder etter ansettelse, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurdere din lønnsfastsettelse. Dette skal gjøres etter dialog med deg (den ansatte).
Hvis du ikke har en egen tillitsvalgt og har behov for en forhandler, ta kontakt med sekretariatet.
Et sentralt system fungerer dårlig for lektorlønn
Lektorlaget mener systemet med en sentralt bestemt minstelønnstabell har fungert dårlig. Lektorer har i lang tid vært lønnstapere – både blant kommunalt ansatte og internt i undervisningspersonalet. I sentrale oppgjør ønsker de større fagforeningene ofte å gi de store tilleggene til de som i utgangspunktet er lavtlønte.
Det har i Norge vært en tradisjon for en sammenpresset lønnsstruktur, der lønnen til lavt utdannede og høyt utdannede ligger nærmere hverandre enn i andre land der utdanning lønner seg i større grad.
Våre kolleger i Akademikerne, deriblant ingeniører, leger, samfunnsvitere og psykologer, får lønnen sin regulert etter kollektive lokale forhandlinger.
Det vil si at all lønn blir forhandlet lokalt av deres lokale tillitsvalgte etter objektive kriterier. De som får lønn regulert på denne måten, har vist seg å være lønnsvinnere: Det er lettere å løfte mindre grupper lokalt enn en hel yrkesgruppe nasjonalt. Samtidig kan man med dette systemet ta hensyn til lokale behov og individuelle og gruppevise forhold.
Lektorlaget jobber for at også lektorene skal ha et system med kollektive lokale lønnsforhandlinger.