Frykter større forskjeller i lærer- og lektorutdanningene

– Skolen trenger lærere med god faglig fordypning. De integrerte lektorutdanningene og fagmaster med praktisk-pedagogisk utdanning har vært en garanti for dette. Nå får vi inntrykk av at departementet er mest opptatt av lærerutdanningene som kvalifiserer til de laveste skoletrinnene. Muligheten for fordypning i få undervisningsfag, slik vi trenger for de øverste skoletrinnene, vil settes under press, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Kunnskapsdepartementet sendte forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring i dag. De legger vekt på at de nye rammeplanene skal gi tydeligere krav til hva lærere skal lære gjennom studiene. Samtidig innebærer forslaget mindre detaljerte krav til strukturen på studieprogrammene enn i dag, og institusjonene bes tenke innovativt om bachelor- og masteroppgaver, flere undervisningsfag og organisering av praksis.

– Lektorlaget har advart mot at dette vil i praksis føre til større ubegrunnede forskjeller i utdanningene, og at den nasjonale kvalitetssikringen blir svakere, sier Nyhuus.

Lektorutdanningene må bestå

Kunnskapsdepartementet foreslår blant annet at rammeplanene ikke skal slå fast navnet på utdanningene. Departementet vil legge ansvaret på institusjonene for å navngi utdanningene, slik at det er tydelig hvilken kompetanse kandidatene får. De oppfordrer institusjonene til å samle seg om måter å navngi utdanninger med samme innretning.

– Lektorlaget mener det er viktig at navnet på utdanningen tydelig viser innhold, nivå og forventninger i utdanningen, sier Nyhuus.

Hun viser til at navn signaliserer hva slags kompetanse samfunnet kan forvente.

– Lektorutdanningene kjennetegnes av solid faglig fordypning kombinert med profesjonskompetanse. Å tone ned denne fagligheten vil svekke både rekrutteringen og fagets egenart.

Praksisnær masteroppgave kan svekke rekruttering

Kunnskapsdepartementet foreslår også mer praksisnære masteroppgaver.

– Vi er bekymret for at dette grepet vil kunne svekke rekrutteringen til lektorutdanningene. Mange lektorstudenter ønsker å skrive disiplinfaglige masteroppgaver og har valgt studiet nettopp på grunn av den faglige fordypningen. Det viste NOKUTs evaluering av lektorutdanningene, sier Nyhuus.

– Undervisningskompetanse fører til bedre læring og sosial mobilitet. Det er avgjørende for kvaliteten i skolen at elevene blir undervist av lærere som har studert fagene de underviser i, legger hun til.

I forslaget står det at det er «bred enighet om at en integrert masterutdanning fortsatt skal være hovedmodell for lærerutdanning rettet mot grunnskolen og videregående skole». Det foreslås ingen endringer i utdanningsnivået.

– Lektorlaget er fornøyd med at man holder på master som hovedmodell.

Forslaget gir rom for masteroppgave på 30 studiepoeng som i dag, men departementet vil ikke stille strengere minstekrav til masteroppgaven enn det generelle kravet i universitets- og høyskoleforskriften.

Kunnskapsdepartementet fremhever disse forslagene:

• Det skal bli tydeligere krav til hva alle fremtidige lærere må kunne.
• Mer kompetanse i lek, klasseledelse, konsentrasjon, samarbeid med hjemmet, og samarbeid med tjenester som helsevesen og barnevern.
• Kompetanse i hvordan læreren best kan støtte elevene i lesing, skriving og regning skal i mye større grad gjennomsyre alle lærerutdanningene.
• Obligatorisk praktisk eller estetisk fag (minst 15 studiepoeng) for lærerstudenter som utdanner seg mot de laveste trinnene.
• Obligatorisk emne i spesialpedagogikk (minst 10 studiepoeng) for lærerstudenter som utdanner seg mot de laveste trinnene.
• Mer fleksible krav til masterdelen av lærerutdanningen, som gir rom for å ta flere undervisningsfag.
• Bedre praksis. Universiteter og høyskoler får ansvar for å legge til rette for tettere samarbeid med barnehager og skoler om praksis. Krav om at alle bachelor- og masteroppgaver skal være praksisnære.
• Tydeligere krav til lederkompetanse i barnehagelærerutdanningen og økt kunnskap om de yngste barnas behov.
• Universiteter og høyskoler får mer handlingsrom til innovasjon og nye modeller. For eksempel utdanninger rettet mot flere trinn enn i dag, eller som kombinerer utdanning med jobb i barnehage- eller skole.

Les også:

Her finner du høringsnotatet (lenke til Kunnskapsdepartementet).

«– Ikkje bygg ned lektorutdanningane»