I skolen skal den best kvalifiserte søkeren få jobben. Hva som ligger i dette, er det opp til arbeidsgiver å vurdere.
Marianne Lindmark Pedersen
advokat
Publisert
Lektorlaget får ofte spørsmål fra medlemmer som mistenker at de har blitt forbigått i en ansettelsesprosess, og som er forvirret over hvordan arbeidsgiveren har vurdert kvalifikasjonene til de ulike søkerne.
Hvilke regler gjelder? Hvilke muligheter finnes for å eventuelt overprøve arbeidsgivers vurdering i ansettelsen?
Kvalifikasjonsprinsippet
Ansettelser i offentlig sektorskal følge kvalifikasjonsprinsippet. Dette innebærer at «den best kvalifiserte søkeren» skal få tilbud om jobben. Regelen følger av ulovfestet grunnlag, men for offentlige skoler er kvalifikasjonsprinsippet lovfestet i opplæringslovens § 17-5:
§ 17-5. Kvalifikasjonsprinsippet Den best kvalifiserte søkjaren skal tilsetjast i ei ledig stilling, om det ikkje er gjort unntak i lov eller forskrift.
Når kommunen og fylkeskommunen skal vurdere kven som er best kvalifisert, skal dei leggje vekt på utdanning, erfaring og kor personleg eigna søkjaren er, halde saman med kvalifikasjonskrava i utlysinga.
I offentlig sektor skal alle faste ledige stillinger og vikariater lengre enn seks måneder lyses ut offentlig. Dette skal sikre at arbeidsgiver får tak i de best kvalifiserte søkerne.
Vurderingen
Som det kommer frem i bestemmelsen, skal arbeidsgiverens vurdering av søkerne være sammensatt. Arbeidsgiver skal foreta en helhetsvurdering av utdannelse, erfaring og personlig egnethet.
Det er ikke slik at hvert element teller 1/3 av vurderingen. En som har en mastergrad kan etter en konkret vurdering bli vurdert som mindre kvalifisert enn en med en bacherlorgrad, for eksempel fordi vedkommende anses som mindre personlig egnet. Det er med andre ord ikke slik at lengst erfaring og flest studiepoeng automatisk gjør en søker bedre kvalifisert enn andre søkere.
Stillingsutlysningen setter rammen for den konkrete kvalifikasjonsvurderingen. Kompetansekravene som fremgår av opplæringsloven og tilhørende forskrift forutsettes oppfylt. Oppfyller en søker ikke kompetansekravene for undervisning, er ikke vedkommende kvalifisert selv om søkeren har lang erfaring og vurderes som godt personlig egnet.
Personlig egnethet er en viktig del av kvalifikasjonsvurderingen. Sagt med andre ord: Hvilke personlige egenskaper har du som gjør deg godt egnet til stillingen? Ofte inneholder stillingsannonsen de personlige egenskapene man ønsker i stillingen, men ikke alltid, og det som står i annonsen vil ikke nødvendigvis være uttømmende. Inntrykket du gir under et intervju, samt informasjon gitt av referansepersoner, gir hovedgrunnlaget for arbeidsgivers vurdering av hvor godt egnet søkeren er.
Når vi får henvendelser fra medlemmer som lurer på om de er ulovlig forbigått, erfarer vi at svaret ofte ligger i personlig egnethet. Det er imidlertid en utfordring at selv om du som søker har innsyn i ansettelsesprosessen, er det ikke alle arbeidsgivere som «følger boka» og skriver referat fra intervju og referanser. Arbeidsgiver har heller ingen plikt til å oppgi en begrunnelse for hvorfor du som søker ikke fikk stillingen. Vi erfarer likevel at mange arbeidsgiver gir en begrunnelse ved henvendelse. Da er det ikke uvanlig at arbeidsgiver begrunner det i personlig egnethet. Det er ikke ensbetydende med at du er dårlig personlig egnet til undervisningsstillinger generelt, men betyr at en annen søker var bedre egnet til den spesifikke stillingen.
Utlysningen er førende
Det er selve stillingsutlysningen som setter rammene for kravene arbeidsgiveren kan stille til søkerne. Arbeidsgiverens helhetsvurdering av søkerne må derfor forholde seg til de kvalifikasjonene det faktisk er søkt etter.
Er det stilt krav om et bestemt utdanningsnivå i stillingsutlysningen, skal søkeren som får tilbud om jobben, ha de nødvendige formelle kvalifikasjonene. Om arbeidsgiveren har søkt etter noen med utdanning på masternivå, må de finne noen som har dette.
Innsyn i ansettelsesprosessen
Når vi blir kontaktet om ansettelsessaker, er vårt første spørsmål alltid om du har bedt om innsyn i saksdokumentene, og da særlig i den utvidede søkerlisten. Som søker er man part i saken, og forvaltningslovforskriften kapittel 5 gir søkere rett til innsyn i ulike saksdokumenter.
Den utvidede søkerlisten gir en samlet oversikt over erfaringen og utdanningen til de andre søkerne. Dette er nyttig for å kunne sammenligne dine egne kvalifikasjoner med de andres, og slik få en indikasjon på om det kan ha skjedd en usaklig forbigåelse eller ikke.
I mange tilfeller opplever vi at søkerlisten viser at de andre søkerne også var godt kvalifiserte. Det er da mulig å legge vekk tanken om at noe uriktig har skjedd i prosessen, selv om du kanskje ikke er enig i arbeidsgiverens vurderinger.
I andre tilfeller kan det være motsatt, at søkerlisten styrker mistanken om at det har skjedd en feil. Fremstår det som at ansettelsen ikke er i samsvar med stillingsutlysningen eller i er strid med kvalifikasjonsprinsippet, vil vi i første omgang anbefale deg å ta kontakt med arbeidsgiveren for å få mer informasjon: Hvorfor valgte arbeidsgiveren en annen enn deg?
Vi har opplevd flere ganger at den utvidede søkerlisten ikke har vært helt oppdatert, og at de andre søkerne har gitt ytterligere informasjon om sine kvalifikasjoner i intervjuet, slik at de likevel er kvalifiserte til stillingen.
Om du etter å ha fått innsyn i den utvidede søkerlisten fortsatt er bekymret for at du er ulovlig forbigått, kan du be arbeidsgiver om innsyn i referat fra intervju og referanser (hvis de finnes skriftlig), søknad med vedlegg fra de søkerne som er innstilt og selve innstillingen.
Om vi etter en vurdering konkluderer med at det har skjedd en ulovlig forbigåelse, er det dessverre få handlingsalternativer. Du kan selvsagt klage på vedtaket, men du har ingen rett på å få klagen behandlet slik det er for andre vedtak som blir gjort av det offentlige. Det eneste du oppnår, er å gjøre arbeidsgiver oppmerksom på at det har skjedd en feil. Arbeidsgiver er nemlig juridisk bundet til tilbudet som er blitt sendt til den andre søkeren, ihvertfall frem til søkeren eventuelt takker nei til tilbudet.
Feil og dårlige prosesser kan også meldes til skoleeier (fylkeskommunen eller kommunen), via hovedtillitsvalgt. Resultatet blir dessverre det samme. Med mindre det kan påvises brudd på likestillings- og diskrimineringsloven slik at man kan klage til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, står du igjen med handlingsalternativet å gå til søksmål basert på brudd på kvalifikasjonsprinsippet. I og med at du aldri, selv ved medhold, vil få stillingen, vil du kunne få en erstatning forutsatt at du har lidt et økonomisk tap. De som allerede har en stilling når de søker en ny stilling, vil som regel ikke kunne vise til et økonomisk tap.
Denne artikkelen er en oppdatert versjon av artikkelen med samme tittel fra 2022.
Hvilke muligheter har du hvis du blir forbigått? — Lektorlaget
